Søndag formiddag

17.mai var riktig nok for noen dager siden nå. Har tittet litt rundt i en del blogger i løpet av helgen og alle virker så glade for denne dagen og har mange tradisjoner. Jeg for min del sliter litt med å finne meg til rette denne dagen. Ikke noe alvorlig problem altså. Det er bare det at jeg har en lang fartstid i korps bak meg. Men de siste par årene har jeg feiret 17.mai uten å spille og marsjere. Som sikkert mange kjenner til så nesten lever og ånder korpsene for denne ene dagen i året. Står opp gry tidlig og vekker nabolaget med ehhhm "vakre" toner en tidlig morgen. Etterfulgt av en "bedre" frokost på skolene rundt omkring, for så å spille fanfare til flagghesingen. Å så den obligatoriske doturen før man skulle masjere inn til byen, vente litt...for så å virkelig smile bredt, spille det fineste man kunne. Og ikke minst prøve så hardt man kunne å gå med rett for til rett tid og gå på rette rekker. Ja,man skulle virkelig ta seg pent ut gjennom byens folkemengde. Dagen var enda ung i manges øyne, men for en korpsmusiker føltes dagen langt på dag, men den var enda langt fra over. Men ingen sure miner av den grunn. Dette var dagen for lek og moro. En liten pause for igjen ta ny oppstilling og enda mer marsjering i nabolaget og konserter på de mange eldrehjemmene. Og på ettermiddagen og kvelden var det tid for lotteri, leker, kaker, is, pølser og brus på skolen i regi av korpset. Dagen var altså fullbooket fra tidlig morgen til sen kveld. Men nå, nå har jeg ingenting å gjøre føler jeg. Man ser togene,spiser middag og kaker med familien. Men hva mer? Skulle tro dette var nok. Det er jo hyggelig, men noe mangler. Men jeg er fast bestemt på at jeg igjen en dag skal elske 17.mai. Korps eller ei. Dette skal bli en elskverdig dag igjen. Trenger bare litt tid til å venne meg til at denne dagen er satt av til å ikle seg bunad og tilbringe dagen med familie og venner. Er veldig glad i bunaden min da, den fikk jeg til konfirmasjonen min av mamma. Det var hun som sydde den og broderte skjorten. Flinke snille mamman min!
Ok,der fikk jeg luftet litt av min "frustrasjon" på mangel av god 17.mai stemning.


Disse stemorsblomstene ble med meg hjem fra gartneriet i går. Skulle egentlig ikke innom, men jeg kjører forbi på vei hjem fra jobb og skole hver dag, ligger bare et steinkast borti veien her gartneriet. Liker veldig godt stemorsblomster så de er blitt obligatoriske på verandan når våren og sommeren begynner å nærme seg. Har ikke kommet så langt som å få plantet de i potte enda da. Må bære opp hagemøbler og potter og den slags fra kjelleren først. Men det blir nok ikke mange dagene før det blir gjort heller nå. Det er jo faktisk snart sommer. Tiden går så utrolig fort. Er ikke lenge siden det var full vinter og man lurte på når denne sommeren skulle komme. Men nå står den like for døren.
Søndag er en god dag. Man kan benytte den til enten å være veldig produktiv å få mye gjort eller man kan rett og slett bruke den til å bare slappe av. Alt etter som man har bruk for. Men nå er det på tide med en god søndagslunsj.